AnjaSivertsen

Det hele begynte vell den 1.Februar, da skrev jeg et innlegg om at ting begynte og skje. Jeg kjente murringer nederst i magen som kunne minne meg om mensensmerter og dro nedover til føden for å få litt avklaring i ting, der kunne de fortelle meg at det var modnigstegn og at jeg kunne forvente meg en fødsel om en 14 dagers tid, men det ville ikke skje noe før den tid. Jeg ringte samboern min og fortalte han hva de hadde sagt og dro hjem igjenn, når han kom hjem dro vi på helga handel på City Cyd, Noe som gjorde store utslag, jeg fikk et akutt tak i bekken og nedover ¨
føttene når vi var innpå der, men jeg tenkte at dette var vell bare nokk en kynner og tenkte ikke mere over det. Når jeg kom hjem fortsatet "kynnerene" igjenn. Og jeg gikk til slutt å la meg på soffan for å hvile litt.

Kl 02.00 våkna jeg med en likens smerte som jeg hadde hatt på butikken, men denne gangen tok den mere og det kjentes ut som hele magen flytta seg et hakk nedover! AU..
Jeg gikk på badet en tur og så jeg at  slimproppen gått.
Nå ble jeg nervøs, jeg skulle jo ikke føde nå.. Han skulle jo ikke komme ut før om nesten 5 uker! I all fortvilese og redsel vekker jeg samboeren og sier at han kan forbrede seg på at vi kansje må dra nedover til føden om noen timer for her holdt ting på skje.
Jeg ringte føden for å snakka med de og de ville at jeg skulle komme på kontroll ettersom jeg var prematur og var det en fødsel som var i gang ville jeg nokk bli der til babyn var ut.

Bilder av magen rett før i satte oss i bilen og kjørte til føden.

Men jeg var så sta på at det enda ikke skulle starte noe fødsel så noen fødebag tok vi ikke med til føden, men når vi hadde parkert og vannet gikk angra jeg meg på det!
(Vi ankom føden kl 04.30)
Vi gikk til resepsjonen og fortalte at det hadde allerede gådd litt fostervann, vi fikk beskjed om å setet oss å vente litt ..
Mens vi venta gikk vannet en gang til , denne i en alvorlig mengde! Samboeren min gikk til resepsjonen og sa at NÅ måtte jeg få komme inn på føden for nå hadde virkelig vannet gått her!
Tok ca 1 minutt så kom en jordmor og veiledet oss til en fødestue.
Der fikk vi en del info om at jeg var premantur men at jeg ikke var under den "farlige " grensen og at ettersom jeg var prematur var det visse ting jeg ikke fikk gjøre under fødsel og at de kom til å sjekke hjertelyden på barnet litt oftere enn normalt under fødselen.

Vi fikk en stor fødestue og fikk legge oss neppå for å hvile litt, ettersom timene gikk begynte virkelig riene og komme.
De kom oftere og oftere og i sikkelig tak, noe som resulterte i at jeg hadde 3 cm åpning og var nå i "aktiv fødsel".
Men 3.cm  ble det på stede hvil en god stund!
Kl.14.30 var det blitt 4 cm og jeg var sjele glad , og nå ble det bare mere og mere åpning for hver time som gikk! Jeg spurte om å få sitte meg i badekar, men det gikk ikke når det var prematur. Trist,var slik jeg hadde planlagt fødselen liksom.
Når klokken var 17.00 hadde jeg en 5-6 cm åpning og jordmørdrene  begynte og bli stresset at det ikke var mere ettersom at vannet hadde gått og dette var prematur fødsel var det økt infeksjonsfare.

Nå begynte riene og bli tøffe og jeg bestemte meg for å prøve lystgass, men dette ville ikke kroppen min ha. Så jeg måtte bare kutte ut det! Klokken 18.50 hadde jeg 8 cm og fikk beskjed om å stille meg i dusjen en times tid,så ville vell press riene komme etterhvert. Jeg gjorde som jordmora sa, men etter 5 minutt begynte de og komme og jeg måtte bare forte meg tilbake til fødesenga, Jordmora ble huket inn igjenn og fødselen var igang ! Etter en knappe halvtime var lille Gabriel ut! Det gikk fort .



Da jeg så den lille gutten begynte tårene og renne , smerten som hadde vert var nesten glemt ! Han var så perfekt ! så nydelig og fin!!
Men vi merket for at alt var ikke helt bra med den lille, jeg hadde han to timer på bryste og da måtte vi få han ned til intensiven. Lungene hans var ikke "modne" . De var enda forbredt på å være i magen .så han pustet ikke bra selv. På intensiven ble han koblet til noe som heter Cpap, en maskin som skulle hjelpe han og puste bedre. Så ble det intravenøs der han skulle få mat igjennom , og venflon i arma for antibeotika og til slutt ledninger for å måle hjerte, oksygenet i blodet og puls. Alt dette på en liten kropp ble veldig tøft og se for mamma første gangen,for to timer siden lå han på bryste mitt . Nå lå han her med alt dette koblet til seg. Det var noen tøffe men gode dager på intensiven, tøft og se gutten vår til alle maskinene men så morsomt å se når han gjorde fremskritt! Noe han gjorde for hver time !
TØFFINGEN VÅR.
Heldigvis kom gutten vår seg fortere enn forventet , og etter 11 dager var vi klar for å reise hjem !
Fortsatt er det visse forhåndsregler vi må følge, men vi koser oss veldig masse hjemme:)

Hadde en veldig fin fødsel om jeg selv får si det , jeg hadde min kjære samboer og lille søster der, og de var til stor hjelp ! Jeg er overhode ikke skremt for å gå til dette en gang til!